Tor Hammerø for *Nettavisen* Livsstil
* Nettavisen * Lifestyle.
When Jon Christensen left us a short time ago, perhaps the most important story in Norwegian jazz ended. Here we get to participate in the very last stage.
Jon Christensen, Yelena Eckemoff, Arild Andersen og Thomas Pohlitz Strønen – a nice goodbye.
It has been said and written a great deal about Jon Christensen both before and after. I can join most of it. For me he was both a musical door opener and guide and I am proud to call him a good friend too. He set and will continue to leave traces that fortunately will not be possible to erase.
Christensen’s ECM catalog is well documented in several places, but he did much more – at other companies as well. The very last recording was made in the course of two April days in 2018 and of course it was made in Rainbow Studio with Jan Erik Kongshaug by the levers and with the music of the Russian / American pianist Yelena Eckemoff as a starting point. His closest companion for decades, Arild Andersen, was warmly present at the bass and with successor Thomas Pohlitz Strønen with yet another drum set was the quartet one could wish for.
Click on the picture to enlarge. Jan Erik Kongshaug with Yelena Eckemoff
Jan Erik Kongshaug together with Yelena Eckemoff – of course the magician put his mark on this record as well.
In addition to being a fine pianist, Eckemoff is a multi-artist. She has written a poem for each of the songs. They are included in the cover booklet which visual artist Eckemoff has created the cover image for as well.
This has become a double CD with 14 songs. Eckemoff is a classical lyrical melodicist who wants to create moods through both his songs and his piano playing. She has definitely succeeded, if even not all the songs are equally memorable. Nor could she ask for better travel companions than Andersen, Christensen and Pohlitz Strønen. Andersen with his big, warm and singing bass, Christensen as the colorist as he became increasingly towards the end of his career and Pohlitz Strønen as the straightest of the two drummers, yet with room to show us what a great personality he is, become just as listening and creative as we know they are.
This was probably not Jan Erik Kongshaug’s last recording, but among them. In any case, it is both sad, but wonderful that both he and Jon are together here. We speak two bautas in Norwegian and international music, which meant a lot to each other and to all of us. It’s just thanks and giving – Jon Christensen and Jan Erik Kongshaug will be with us forever.
Original Norwegian:
Da Jon Christensen forlot oss for kort tid siden, blei kanskje den viktigste historia i norsk jazz avslutta. Her får vi være med på den aller siste etappa.
Jon Christensen, Yelena Eckemoff, Arild Andersen og Thomas Pohlitz Strønen – et fint farvel.
Det har vært sagt og skrevet mye flott om Jon Christensen både før han gikk bort og etter. Jeg kan slutte meg til det aller meste. For meg var han nemlig både en musikalsk døråpner og retningsgiver og jeg er stolt over å kunne kalle han en god venn også. Han satte og vil fortsette å sette spor som heldigvis ikke vil være mulig å viske ut.
Christensens ECM-katalog er godt dokumentert flere steder, men han gjorde mye mer – også på andre selskap. Den aller siste innspillinga blei gjort i løper av to aprildager i 2018 og sjølsagt blei den gjort i Rainbow Studio med Jan Erik Kongshaug ved spakene og med musikken til den russisk/amerikanske pianisten Yelena Eckemoff som utgangspunkt. Hans nærmeste følgesvenn gjennom flere tiår, Arild Andersen, var hjertelig til stede ved bassen og med etterfølger Thomas Pohlitz Strønen med nok et trommesett var kvartetten som man kunne ønske seg.
Jan Erik Kongshaug sammen med Yelena Eckemoff – selvsagt satte magikeren sitt bumerke på denne plata også.
Eckemoff er, i tillegg til å være en fin pianist, en multikunstner. Hun har skrevet et dikt til hver av låtene. De er med i coverheftet som billedkunstner Eckemoff har laga coverbildet til også.
Dette har blitt en dobbelt-cd med 14 låter. Eckemoff er en lyrisk melodiker med klassisk bakgrunn som ønsker å skape stemninger gjennom både sine låter og sitt pianospill. Det lykkes hun definitivt med sjøl om ikke alle låtene er like minneverdige. Bedre reisefølge enn Andersen, Christensen og Pohlitz Strønen kunne hun heller ikke be om. Andersen med sin store, varme og syngende basstone, Christensen som fargeleggeren som han i stadig større grad blei mot slutten av karriera si og Pohlitz Strønen som den straighteste av de to trommeslagerne, men likevel med rom til å vise oss hvilken stor personlighet han er, blir akkurat så lyttende og skapende som vi vet de er.
Dette var nok ikke Jan Erik Kongshaugs siste opptak, men blant dem. Uansett er det både vemodig, men samtidig flott at både han og Jon er sammen her. Vi snakker to bautaer i norsk og internasjonalt musikkliv som betydde mye for hverandre og for oss alle. Det er bare å takke og bukke – Jon Christensen og Jan Erik Kongshaug vil være med oss for alltid.